Patrick Leisegang

er gift, har to barn, hund, katt og bor i Høvåg. Monterer kabel-tv for Get!

MenuClose

Stikkord: tanker

Jeg blir GAL!

Har du tenkt mye på en ting til du nesten bli gal? Der er jeg nå. Det kverner å surrer rundt i toppen. Det kommer ikke noe kreativt ut av det og jeg er lei nå.

Det er så mye som skjer og det er lett å sette på seg en maske som viser at alt er bra når det egentlig ikke er det.

JESUS er fortsatt den samme. Skjærgårds var fantastisk og ga meg en god opptur som jeg trengte. Ble litt glakristen for en liten stund.

Det som er så bra er at Jesus er i går og i dag den samme. Det er jo litt av en trøst. Det er fantastisk. Det er godt å tenke på og det er i hvert fall noe som er konstant. Ja vet jeg babler litt nå, men det er viktig det og av og til.

Neste uke braker UL løs og det ser jeg virkelig frem til. ca 3000 ungdommer som samles om Jesus. Vi er enige om at han er veien og livet. Kan det bli bedre? Jeg har og store forventinger til Paul Grønseth i Symfoni sammen med Hornedesign på storskjerm. Tror det kan bli en av de bedre konsertene jeg kommer til å se.

Jeg har som plan å treffe litt bloggere og folk som jeg bare kjenner via Facebook. Så hvis du følger meg så har jeg veldig lyst til å treffe deg på fredag og lørdag på UL.

Hvordan ta…

SELVMORD???

HVA? Hvordan kan Google liste slike ting. Det er jo rett og slett tragisk! Det er ikke slike ting jeg synes en søkemotor skal vise. De burde filtrert ut slike ting og heller vist «Få hjelp» sider i stedet!

Hvis du sliter med slike tanker så ta kontakt med feks Kors på halsen!

Til ettertanke!

Så denne historien på facebook og ville bare dele den med dere

Til ettertanke

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest….dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.

Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;

VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !

Sang som får meg til å tenke!

Denne sangen er veldig fin. Får meg til å tenke! Den passer egentlig veldig bra til denne posten Tanker om ting… (mange spørsmål!)! Tror jeg har blitt inspirert uten å tenke over det!

I don’t mind if you’ve got something nice to say about me
And I enjoy an accolade like the rest
You could take my picture and hang it in a gallery
Of all who’s who and so-n-so’s that used to be the best
At such’n’such … it wouldn’t matter much

I won’t lie, it feels alright to see your name in lights
We all need an ‘Atta boy’ or ‘Atta girl’
But in the end I’d like to hang my hat on more besides
The temporary trappings of this world

I want to leave a legacy
How will they remember me?
Did I choose to love? Did I point to You enough
To make a mark on things?
I want to leave an offering
A child of mercy and grace who
blessed your name unapologetically
And leave that kind of legacy

I don’t have to look too far or too long awhile
To make a lengthly list of all that I enjoy
It’s an accumulating trinket and a treasure pile
Where moth and rust, thieves and such will soon enough destroy

Not well traveled, not well read, not well-to-do or well bred
Just want to hear instead, «Well Done» good and faithful one…

De fattige…

Her for ikke lenge siden så skrev jeg Tanker om ting… (mange spørsmål!) I ettertid har jeg funnet en sang som sier mye av det samme. Den er fantastisk fin.

money.gifUnder talen i dag på Salem så sa han rå fyren med sjegg, han på Jabes kafe! At vi måtte tenke mye mere på de fattige, ikke de med lite, men de uten noe. De som ikke har mat, hus, ingenting! De som vi har sett så mange ganger på TV med store oppblåste mager av luft! De som sulter og vet at de kommer til å dø! Disse menneskene blir det tenkt å gjort alt for lite med!

Vi må slutte å bare være hørere og bli gjørere! Bibelen snakker om at vi skal høre Ordet og så prakktisere det. Jeg sier ikke at vi skal være ekstreme og selge hus, hytte, bil og alt og bare leve 1000% for de fattige. Noen er nok kalt til dette men det er ikke alle som skal det. Tenk på de som ikke har det like bra som i det gode trygge og rike Norge.

Matteus 7, 24-27
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»

Hvis du stoler på Jesus og blir mer en gjører enn en hører så vil jeg si at du har kommet langt i livet!

Tanker om ting… (mange spørsmål!)

Jeg har tenkt litt i det siste. Før har jeg skrevet om «livet» og om «frimodighet». Sjekk ut de postene!

Hvis jeg med mitt lille liv kan forandre andres liv til det gode. Hvorfor gjør vi det ikke i mye større grad? Hvorfor er vi så slappe med å bare tenke på oss selv og ikke på andre, felleskapet? Det er fordi vi lever i et egosentrisk samfunn med fokus på meg mitt og mine. De andre får klare seg selv.

Jeg vil bli husket, ikke gå vekk med stillhet. Hvordan vil andre huske meg? Hva vil de huske meg for? Hadde jeg rett fokus?

Pekte jeg nok på Jesus? Var han «fornøyd» med meg? Antagelig ikke. Ingen i seg selv er gode nok til å komme inn i Himmelen! Vi må ha hjelp av (veiviseren, fiskemannen, lammet) JESUS! I Jesus er vi fullkomne, perfekte og RENE! Han renser for all synd som vi kommer til han med!

Hva ville Jesus gjort? Gjør jeg det? Antagelig ikke så ofte. Som oftest så følger jeg strømmen. Tenker på meg og mine. Er dette noe som gir meg glede? Ja det gjør jo egentlig det for jeg bryr meg ikke om de andre. Jeg bryr meg jo, men ikke nok.

Hva vil du at Jesus skal si til deg når du treffer HAN? «Godt jobba, god og trofast»? Jeg tror ikke vi får sånn svar. Det å komme til himmelen er nok for meg! Hvis jeg lever et langt eller kort liv på jorden, (vi vet aldri når vi dør), og bevarer troen min til slutt og har hatt en påvirkning på noen til å vise at Jesus er kongen og veien inn i Himmelen.

Hvordan kan vi vise veien da? Ved å være et medmenneske, det vil jeg si at er det viktigste. Du kan vise veien på så mange måter. Møter. Møtet begynner i døra, viste du det? Det er veldig viktig å ha folk som sier velkommen. Vil påstå at det er noe av det viktigste! Å bli tatt imot, ikke føle seg utstøtt. Tjen andre, bli med i Student/Ungdomsarbeidet nærme deg. La alle mennesker få merke at dere er vennlige.(Fil 4,4) Gjør noe, ikke bare sitt på latsiden å klag.

Har fått noen spørsmål og hvordan jeg klarer å tro. Å tro betyr å stole på. Jeg tror på Jesus. Jeg bare stoler på han.

La folk se HVEM du er, HVA du står for og HVEM du følger! Jeg er Fishermans Friend – på lag med den Sterkeste!

Whoever sent us down here was smart, you know?
Brendan Fehr i rollen som Michael Guerin i TV-serien Roswell

Gress…

Gress vokser når det regner…….

mini-grass.jpg

Tanker om frimodighet

Jeg leste et gammelt innlegg som jeg skrev for en god stund siden. Det står det om livene våre betyr noe.

Hvis jeg med mitt lille liv kan forandre andres liv til det gode. Hvorfor gjør vi det ikke i mye større grad? Vi bruker mest tid på å rakke ned på andre og å baktale. Vi må heller gjøre det gode.

Så over til hovedpoenget i denne «lille» posten min. Hvis du leser i Josva så står det at Moses er død og at Josva skal føre folket videre. Gud sier at han skal være med Josva slik som han var med Moses. Så når en kommer ned til vers 9 så kommer det verset jeg liker veldig godt.

Jos 1:9 Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.

Når jeg hadde lest dette så så jeg at han hadde nesten skrevet det samme i vers 6 og 7. Fortsatte å lese og så kom det igjen i vers 18. «Vær sterk og frimodig» Det må jo være en grunn til at det står «Vær sterk og frimodig» 4 ganger på 1 kapittel. Det må være veldig viktig. Når Jesus skulle si noe viktig noe så ble det uthevet med å si «Sannelig, sannelig sier jeg dere.» Føler at dette er enda mer ut hevet. vi snakker tross alt 4 ganger på 18 vers. Hvorfor er vi så lite frimodige? Jeg tror det har med menneskefrykt å gjøre. Jeg ble egentlig spurt om jeg ville si noe på lørdag på Ungdomslaget og sa NEI! Finn noen andre.

Når jeg kom meg opp på bedehuset så bare måtte jeg si noe allikevel. Så kom jeg til å tenke på noe ei i misjonskirka sa her om dagen. At vi burde stå i kø for å vitne. Dette traff meg hardt. Det værste jeg kan tenke meg er faktisk å stå her. Ja jeg har tanken ”Jesus her er jeg send meg!” men når det kommer til stykket så blir det ”Jesus her er jeg men for all del ikke send meg! Send noen andre!” Tenk hvis alle var sånn! Da hadde det ikke vært mange kristne. De som blir kalt må gå! For vi går faktisk sammen med GUD! Så fantastisk. Tenk på det neste gang det er vitnemøte/delekveld eller at ordet er åpent.

Har du ikke noe å fortelle som du har opplevd? Jeg har. Jeg har sett at Jesus har forandret livet. At han kan luke vekk det som er i mitt liv som ikke er godt. Dette vil ikke si at jeg er noen mindre synder enn noen andre her inne. Klarer jeg å holde budene? Nei. Men det å være kristen handler ikke først og fremst å holde budene. Resultatet av at vi er kristne blir at vi ønsker å holde budene.

Kan du med hånda på hjerte si at du ikke har opplevd noe? Har det ingenting å si for deg at du er en kristen? For meg så har det ganske mye å si. Mine synder ble spikret opp på korset sammen med Jesus for litt over 2000 år siden. Framfor Gud så er jeg syndfri! Helt rein. Ikke en liten flekk en gang. Jesus vasket meg helt rein når han hang på korset. Føler jeg meg rein? Nei. Det kan jeg ikke si, men jeg er det.

Jos 1:9 Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.

Halleluja! Gud er god! Ammen!

Tanker om livet…

Har du noen gang tenkt på når tiden på jorda er slutt? Hvis et liv virkelig kan ha innvirkning på verden og om valgene vi tar betyr noe? Jeg tror de gjør og jeg tror at et menneske kan forandre mange liv på godt eller vondt.

De fleste mennesker er sterkere enn de tror. De glemmer rett og slett å tro på seg selv.

Hvis jeg med mitt lille liv kan forandre andres liv til det gode. Hvorfor gjør vi det ikke i mye større grad? Vi bruker mest tid på å rakke ned på andre og å baktale. Vi må heller gjøre det gode.

Gud er god! Ammen