Patrick Leisegang

er gift, har tre barn, hund, katt og bor i Høvåg. Monterer kabel-tv for Get!

MenuClose

Stikkord: skole

Kåseri om moteord

Fant dette kåseriet liggende i en boks når jeg drev og ryddet her om dagen. Det er kanskje veldig utdatert, men la gå.

Hva er det egentlig med moteord. De er populærei dag, men hva skal jeg si, om to måneder så kommer det et annet rart ord som «schpaa» inn i bildet. Vet ikke hva det betyr i det norske eller det indiske, pakistanske, kurdiske eller hvilket språk det nå er. Det blir brukt av mange, men ingen tenker på hva det betyr. Moteord blir rett og slett oppbrukt i en ordknapp tid.

Konge er over det landstrakte landet nå, og ja han heter fortsatt Harald og er fortsatt konge… og har etter det jeg har skjønt ikke noe med styresmaktene å gjøre. Konge betur tøft. Skal vi holde det gående med å stappe ordboka full av forklaringer for disse ordene! NEI! det skal vi ikke, og det går nok ikke de gamle mennene i norsk språkråd med på heller.

SMS gjør at det blir masse nye ord som qlt, d, r. Hvis det er qlt så vet ikke jeg… Det er mest tragisk at sånne ord skal komme inn i det norske skrivespråket.

Ord kommer og ord går, men Sylfest Lomheim består, men skal vi gå permanente moteord? Ja, ja, de kommer snart, og når språkrådet bøyer seg, så kommer det til og bare være slang og moteord som blir brukt i offentlige dokumenter.

Det hadde jo vært «sjef» det… Lurer bare på noe, hvem er det som dikter opp alle disse ordene? Er det språkrådet, naboen eller er det mannen i gata?

«Slamping» gjør nok mye i denne skalen med moteord. Hadde ungdommen hatt nok å gjøre eller giddet å gjøre noe, så hadde det blitt masse færre moteord. Jeg mener at det er alt for mange ord som det finnes bedre norske ord for, men det er mest sannsynlig at disse fremmedordene blir mer og mer brukt.

Snart blir det til at man sier: «Ta med deg pysjamasen og så går vi til stranda». Det stod i fremmedordboken min at pysjamas var veldug greit å ha på seg på stranden. Det er i hvert fall ikke mote nå for tiden.

Noen ord går liksom ikke av moten, men de er heller ikke moteord, sånn som «hæ» eller «hø». Dette er ikke moteord, og de står ikke i ordlista. De er kanskej en type moteord som aldri går av moten! De har sikker alltid hatt moteord, men jeg har ikke opplevd så veldig mange år med dem men de kommer og er nå. Moteord vil finnes så lenge det er mennekser på jorden.

Synes egentlig ikke det var så ille. Faktisk en av de bedre tingene jeg skrev i norsken på VGS. Fikk karakter 5 på dette :D

Har du noen oppgaver fra VGS du vil dele?

Hvilke moteord kommer du på som du bruker mye og hva betyr de egentlig?

Dette er advent!

For meg er det advent hele tiden. La oss gå litt tilbake i tid. Når jeg var liten. Jeg er jo forsåvidt liten enda, men når jeg var yngre. Så var adventtiden noe jeg ikke helt visste hva innebar. Ja jeg viste at Jesus ble født på Julaften, for det lærte vi om på skolen. Vi leste juleevangeliet hvert år i kirka på juleavslutningen, men jeg viste ikke hva det betydde for meg.

Jeg har hele livet mitt feiret jul sammen med familien min. Helt frem til ungdomskolen så var alle barnebarna samlet og feiret hos bestemor og bestefar. Det er en av de tingene jeg kanskje husker best med advent. Jeg gledet meg hele desember for å reise til Oslo og feire jul. Hjemme hos bestemor og bestefar så var det vanskelig å se juletreet når alle pakkene ble lagt under treet lille julaften. Noen år var det ikke plass til alle pakkene i stua så de største stod i gangen.

Nå derimot så er det blitt mye mere fokus på hva advent betyr i mitt liv. Jula handler ikke lenger om pakker for meg. Jeg tenker på advent som en ventetid på Jesu fødsel. Han ble født i en stall for over to tusen år siden.

Jesus er min beste venn. Han vet alt om meg, det jeg ikke vet selv. Han tar vare på meg, trøster meg og gir meg oppmuntringer i hverdagen. Han er sannhet når verden lyver til oss. Jesus er mer enn et barn i en krybbe. Han er Sannhet. Det han gjorde når han var voksen er viktigere enn det at han ble født i en stall. Noe av det viktigste Jesus gjorde var å sette oss fri fra lovene i gamletestamente. Han ba oss enkelt og greit om å elske hverandre som oss selv. Det er det viktigste bibelen lærer oss. Å elske av hele hjertet.

Før Jesus ble hengt på korset så sa han at han skulle gjøre i stand et rom for oss i himmelen. Når dette er gjort så skal han komme tilbake å ta oss med til himmelen. Alle som tror på han. Å tro på Jesus er å være en venn med han. Jeg bruker tid på Jesus med å lese i bibelen, be til han og bare være med han. Jeg vet at Gud bruker meg. Jeg har mange feil og mangler, men han bruker meg på tross av alle disse. Jeg er ren og rettferdig fremfor Gud.

Jeg tror på at Jesus døde på korset for alle våre synder. Stod opp og for opp til himmelen og han kommer igjen. Jeg vet ikke når, men vi lever konstant i adventstiden. Han kan komme når som helst.

Dette er advent for meg.

Hvilken skole skal jeg gå på ???

Jeg er så sinnsykt forvirra!!! Det er lenge siden jeg har vært så forvirra (okay… egentlig ikke så lenge) men du skjønner hva jeg mener. Jeg vet IKKKE (ja med 3 k’er) hva jeg skal gjøre til neste år! Jeg har jo skjønt såpass at skal det bli noe av meg så må jeg tilbake på skolebenken, men hva skal jeg gjøre?

Til nå så er dette noe av det jeg kan tenke meg, men jeg vet jo ikke om det er det jeg vil.

Studiested:

  • Kristiansand
  • Lillehammer
  • Valdres Folkehøyskole
  • Stavanger
  • Oslo

Studier:

  • Fjernsynsteknikk
  • Idrett
  • Journalistikk – Radio- og fjernsynslinjen
  • Multimedieteknologi og -design
  • Grafisk design
  • Fotograf på NKF

Andre ting som spiller inn er jo venner, kristeliøse aktiviteter på stedet, treningstilbud osv…

Fytti! «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham så griper han inn» Ja så enkelt tenker du! Men FYTTI! så vanskelig! Jeg ønsker meg et klart svar i forsinket bursdagspresang!

Særemne – Mediepåvirkning

1 Innholdsfortegnelse

1 Innholdsfortegnelse
2 Forord
3 Innledning
4 Dagsorden
4.1 Politisk dagsorden
4.2 Religiøs dagsorden
5 Statsmakt
5.1 Hva er en statsmakt og hvilke statsmakter har vi?
6 Massemedienes påvirkning
6.1 Ukeblader
6.2 TV
6.2.1 TV Historie i Norge
6.2.2 Avhengighet av TV
6.2.3 Hvem styrer TV?
6.2.4 TV2
6.2.5 TV som tidsfordriv
6.3 Radio
6.4 Info om radio og TV
6.4.1 Forbruksutgifter
6.4.2 Målformer
6.5 Internett
6.6 Aviser
7 Tidsbruk
8 Konklusjon
8.1 Sluttord
9 Kilder
9.1 Internett
9.2 Bøker/Tidskrifter og lignende
9.3 Bilder
9.4 Video / Film
9.5 Sluttfotnote

2 Forord

Jeg skulle i grunnen ha skrevet særemne om Tommy & Tigeren, men dette var det veldig vanskelig å finne stoff om. Etter hvert som jeg arbeidet fant jeg ut at det ikke var så gøy som jeg hadde trodd og fant derfor et annet emne å skrive om.
I de siste årene har media og spesielt TV fått mye større makt over folk (og fe) rundt om i det ganske land. Dette særemne vil klare opp i påstanden at media påvirker oss mer enn vi tror. Særemne vil også vise at media setter dagsorden.
Den personen jeg har fått mest hjelp fra er Trygve Omland, han hjalp meg med å gi meg noen brosjyrer og et særemne fra 2003 som handler om reklame. Jeg har hentet litt inspirasjon fra dette særemne.

3 Innledning

Nå om dagen så leser vi mer aviser enn før, ser mer på TV enn noen gang før i historien.
Spørsmålet jeg har tenkt å svare på er: ”Mediepåvikning” Hvor stor er påvirkningen? Blir vi påvirket?
Hvordan blir vi påvirket av Ukeblader, TV, internett og aviser?
Jeg har definert dagsorden og hva det innebærer for media.
Hvordan bruker avisene internett? Dette er et av mer brukte massemediene i den siste tiden. Hva er det som gjør at vi leser så mye aviser selv om TV har de nyhetene vi trenger? Jeg har valgt å fokusere på TV siden dette er det mediet jeg bruker mest tid på.
Jeg har gått litt inn på hvilke målformer som blir brukt. Dette er interessant fordi det er mye mer nynorsk og bokmål på TV og radio nå enn før.

Dette er noen av de spørsmålene jeg vil prøve å bekrefte eller avkrefte i dette særemne.

[wp-like-locker]

4 Dagsorden

Media setter dagsorden. Dagsorden: dags|orden (etter ty., opph eng.) sakliste, agenda første punkt på d-en / stå på d-en også: være emne for debatt / over til d-en.

Hvis vi innretter dagen etter noe så kalles det dagsorden. Aviser eller ”God morgen Norge” er i mange hustander i Norge det første man ser etter man har vasket ansiktet.

Å sette dagsorden vil si at for eksempel en nyhetssending tar opp en sak over en tid. To gode eksempler på dette er krigen i Irak og flodbølgekatastrofen i sørøst Asia.

Noen setter dagsorden etter en TV-serie. De kan ikke være med vennene sine pga at de ser på for eksempel ”Hotell Cæsar”.
Hvis vi ikke setter media på dagsorden så er det ikke noe vits for media å lage ting. Vi må ha de på dagsorden og de må ha oss på dagsorden.

4.1 Politisk dagsorden

Massemedia påvirker også dagsordenen til politikerne i landet. Tidligere i år så ble det en stor sak at Kristin Clemet hadde brukt 320.000 kroner på et nytt navn på den nye skolereformen. VG blåste denne saken opp og lagde store som de hadde på forsiden på nettavisen. ”Et kunnskapsløft har et dugnadspreg over seg. Vi løfter oss selv, vi løfter hverandre, sier Clemet.”
Saker som AS Vinmonopolet og Forsvaret er også aktuelle saker som setter politisk dagsorden, men disse skal jeg ikke legge ut om nå.

Saker som disse ville antageligvis ikke offentligheten fått vite om hvis ikke media hadde vært med på å opplyse allmennheten. Her er det viktig at det blir lagt frem rett slik at vi ikke får først et politisk synspunkt på saken og så hvordan saken i realiteten er.

4.2 Religiøs dagsorden

Politikken er ofte en av de faktorene som setter den religiøse dagsordenen eller så er det et av trossamfunnene i Norge. Det er faktisk ganske stor del av politikken nå som handler om Kristendom, religion og livssyn – faget (KRL-faget). Humanetisk forbund har sendt inn en klage til FN om at dette faget strider mot menneskerettighetene.

”Vi ser fram til at foreldre og elever får fullt fritak fra hele KRL-faget umiddelbart.
FNs menneskerettskomité verner om foreldreretten og aksepterer ikke den delvise fritaksordningen som har eksistert i KRL-faget. Den er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse, slår FN-komiteen fast”

5 Statsmakt

5.1 Hva er en statsmakt og hvilke statsmakter har vi?

I Cappelen leksikon så står det at statsmaktene er styrende organer som er den lovgivende og den dømmende makten i Norge. De tre statsmaktene i Norge er stortinget, regjeringen og domstolene. Dette har sitt opphav fra en fransk filosof på 1700-tallet. I tillegg til de tre formelle statsmaktene er pressen den fjerde statsmakt. Dette har gjort at store næringsorganisasjonene har skaffet seg mer makt i samfunnet. Makt skjer via påvirkning av menneskemassen i Norge. Hvis noen blir påvirket er media fornøyd.

Karl Marx sa dette om pressefrihet (1842): ”Det første vilkåret for pressefrihet er at avisene ikke er forretningstiltak.”

6 Massemedienes påvirkning

Mediene begynner eller har allerede fått så stor makt at de bestemmer hvilke klær vi kan gå med og ikke gå med. Hvis Jennifer Lopez eller en annen kjent syngedame står og vrikker på rompen så er det mange barn/ ungdommer som ser dette og vil kle seg slik som dem.
Bilder som dette pryder ofte forsider på blader eller så er det store bilder inne i ungdomsblader og ukeblader.

6.1 Ukeblader

Det er ikke noe tvil om at media påvirker, særlig ungdom. Det er særlig sladderblad og moteblad som gjør mye av påvirkningen. De store kjendisene påvirker ungdom med klessmak og spiller veldig mye på sex og dette påvirker ungdommen til å kjøpe de klærne som kjendisene har. Når massemediene viser syltynne modeller på tv og i sladderblader som for eksempel ”Se & Hør” så er det ikke rart at ungdommer nå til dags gjør det de kan for å bli tynne. Jeg mener at media har gjort slik at mange ungdommer og voksne sliter med spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde. Media generelt gjør at ungdom ikke kan være seg selv. Vi må bli godkjent av vennegjengen. En pastor i Betania sa at alle er godkjente av Jesus.

De fleste som leser moteblader blir påvirket av det og hvis noen hadde sagt at de ikke ble påvirket av det ville jeg sagt at det var tøys. Alle blir påvirket på ett eller annet nivå.

6.2 TV

Ungdom sitter veldig mye inne foran tv-skjermen. TV er derfor blitt det største massemediet i verden, noe som ikke bare er positivt.
TV som media er faktisk en genial måte på å spre et budskap. Nå får vi live rapporter fra CNN rett etter at en ulykke har skjedd som for eksempel jordskjelvkatastrofen i sørøst Asia. Det tok ikke lang tid før det stod om det på diverse nettaviser heller. Hadde vi hatt samme teknologien som tidlig på 1900-tallet ville vi ikke ha hørt om denne ulykken før godt uti januar. TV har gjort verden ”mindre” og gjort oss mer bevisste på verdensbildet.

6.2.1 TV Historie i Norge

(1933 – NRK blir opprettet og får ”radiomonopol”.)
1954 – NRKs første prøvesending for fjernsyn i Oslo.
1960 – NRKs første offisielle fjernsynssending skjer 20.august, Oslo.
1960 – Utbygging av kabelfjernsynsnettet tar til.
1969 – Direktesendt fjernsynsoverføring fra månelandingen til romskipet Apollo 11
1972 – NRKs første sending med fargefjernsyn.
1975 – NRK starter regulære farge fjernsynssendinger.
1987 – Nytt regionalt radio- og fjernsynssenter for NRK i Trondheim.
1988 – NRK blir omgjort til stiftelse.
1990 – TVNorge og TV3 sender kommersielt fjernsyn over kabel.
1991 – TV2 får konsesjon til å etablere og drive riksdekkende, reklamefinansiert allmennfjernsyn.
1992 – TV2 starter sendinger i Bergen.
1996 – NRK2 starter sendinger. Blir omgjort til aksjeselskap.
1998 – Digitalt fjernsyn.

I tidslinjen ovenfor ser man at NRK har hatt monopol i Norge fram til 1990. I 1992 begynte TV2 å sende og de var reklamefinansiert i stedet for NRK som er lisensfinansiert.

6.2.2 Avhengighet av TV

En kan bli avhengig av TV på samme måte som man blir avhengig av sjokolade, røyk, eller narkotika. Det er opiumreseptorer i hjernen som får noen hormoner når man røyker. Dette hormonet gjør at kroppen føler seg tilfreds. Noen mennesker kan få dette av å se på TV. Hormonet gjør at man føler seg tilfreds og da er det jo ikke noe annet man vil gjøre enn å sitte og se på TV, fordi det gjør at de føler seg bra. Mennesket fungerer slik at de gjør det som gjør at en føler seg bra.
En time og ti minutter ute i filmen ”Supersize Me” sier doktor Neal Bernard at de har ett stoff(Nolaksone) på sykehus som de bruker når noen kommer inn med en overdose av heroin. Dette stoffet(Nolaksone) blokkerer opiumreseptorene i hjernen slik at for eksempel heroin ikke virker på kroppen. Gir man dette stoffet til noen som er hekta på sjokolade så vil de miste interessen i sjokolade. Det er ikke smaken som gjør at man føler seg tilfreds det er et narkotikum som kroppen lager som gjør en blir avhengig. Det Nolaksone gjør er i fjerne dette stoffet slik at man ikke lenger er avhengig av sjokolade. Det sammen må også kunne brukes på de som er avhengige av TV. Da vil TV få mindre makt over mennesket og vi vil ikke bruke så mye tid på det. Dette gjelder ekstreme tilfeller.

6.2.3 Hvem styrer TV?

Det er programsjefene eller underholdningssjefene i TV som styrer hva som skal være på sendeplanen til TV. Søndag 13. februar gikk det ett radioprogram på P4 eller Kanal 24. Dette programmet fulgte Dan Børge Akerø en dag på jobben. I dette intervjuet fikk jeg vite at det er ikke alt som blir vist på TV. Det er det som folk vil ha og det som ”selger” som blir vist på TV. I Pacific Blue for eksempel, er det nydelige damer som jobber som sykkelpoliti. Det kan jo ikke være vanskelig å få dyttet dette programmet inn på sendeplanen i stedet for, for eksempel et kristent program. Noe det er alt for lite av på TV, er akkurat kristne programmer. Norge er et kristent land. Statskirken er de fleste medlem av, Norge har et kristent politisk parti, men sendeplanen på TV styres ikke av staten selv om at den største TV-kanalen er statseid.
Det er de kapitalsterke personene i Norge og utlandet som har makten. Penger er makt. Det er de personene bak TV som i realiteten har makt til å styre TV. Hvis for eksempel et politisk parti hadde kjøpt seg inn i et TV-selskap, da kunne de styrt innholdet og vinklingen på stoffet slik at det passer det partipolitiske programmet.
Det er reklamen som styrer TV i hvert fall TV2. Det er i hovedsak vaskemidler og skjønnhetspleie som driver TV2. Som sagt det er reklamen som styrer TV. Ingen reklame ingen TV. Da måtte vi finansiert alle kanalene med lisenspenger og da hadde det blitt dyrt.


6.2.4 TV2

I tabellen ovenfor øker TV2 med litt over 300 timer sendetid fra 1999 til 2003. Punktet ”eigenannonsering” har gått litt tilbake, men er ennå høyt. TV2 brukte i 2003 344 timer på annonsering for egne programmer på sin egen kanal. Dette utgjør ca 56 minutter HVER DAG!! Det er mye annonsering for egne programmer. Kan ikke folk bare se på tekst-tv og finne informasjonen der? Nei!, det gjør de ikke, for da må de gjøre noe selv! Folk nå til dags skal ha alt servert rett i sofaen uten å gjøre noe selv. Trygve Omland sa til meg det at før i tiden når de satt rundt radioen å hørte på skøyter så måtte de regne ut rundetidene og sånn selv. Dette får vi nå servert rett i sofaen. Det må jo være en grunn for at det er så mye økning i sendetid. Jeg tolker det slik at folk ser mer på tv. NRK har den samme trenden. NRK2 øker mye, de sender nesten hele tiden. De har chat når de ikke har noe program som går. Dette er noe som de tjener store penger på.

6.2.5 TV som tidsfordriv

Hvis man tar en ganske vanlig Ola Ungdom eller Kari Ungdom, så finner man ut at en ungdom ser litt over tre timer på tv daglig. Dette tror jeg i hoveddel er tidsfordriv, for eksempel rett før middag så han man en halvtime til overs og man er ferdig med leksene. En halvtime er for lite til å gå og besøke venner, men det er akkurat nok tid til å se en komiserie på TV fordi de vanligvis varer ca. en halvtime.

6.3 Radio

Radio har ikke den fordelen av å kunne bruke visuelle hjelpemidler som ukeblader, tv, internett og aviser. De kan kun bruke et lydbilde. ”Hurtigruta carglass” bruker billyder og stemmen til en kjent rallyfører for at vi skal skifte frontruten hos dem hvis den går i stykker. De som lager reklame og prøver å påvirke oss på radio må ha mer fantasi enn folk flest for å komme på disse reklamene. De som lager reklame på radio må jobbe slik at vi ser bildet i hodet selv. VI må bruke fantasien for å skjønne reklamen. Man er aktiv i stedet for å være passiv som man er når man ser reklame på TV. Det som er veldig vanlig på radio er at de har en ”jingle”, en form for sang, som reklamerer eller går i bakgrunnen. Hver gang en hører denne sangen så tenker man automatisk på et produkt.

6.4 Info om radio og TV

6.4.1 Forbruksutgifter

Den nyeste statistikken jeg fant på statistisk sentralbyrå er fra 2001. Omsetningen fra 2000 til 2001 er på cirka en prosent, noe som kan virke ganske lite, men i virkeligheten utgjør det 62 millioner i vekst. Det er fire aktører som dominerer og de har 84 prosent av omsetningen på 6,2 milliarder. Jeg antar at de fire er NRK, TV2, VG og Dagbladet. Dette er basert på at de er de største TV kanalene og radiokanalene.

6.4.2 Målformer

Som man kan se fra tabellen ovenfor så er det en total nedgang i bokmål i radioen men det er ikke nynorsken som tar over andeler det er nemlig dialektene. På radioen nå er det flere folk som snakker rogalandsdialekter og det er ei dame som snakker Stord dialekt Jeg har faktisk hørt en del på radio under dette særemnet. Jeg finner det stimulerende å ha noe støy i bakgrunnen. Fin musikk og koselige stemmer og dialekter.
Innen TV(fjernsyn i tabellen) har også bokmål andelen gått ned noe som jeg ser på som positivt pga at det er viktig å ha mangfold. Det har vert en liten oppgang i dialekter siden 1999 til 2003, men det har vært nedgang siden 2000. Totalt sett så har det vært en positiv utvikling siden 1999, med oppgang i dialekt/nynorsk. Det er mye mer akseptert med dialekt nå enn før. Folk må få en forståelse om at det finnes andre ”dialekter” enn bokmål og nynorsk, og de har bedre forståelse for dialektene også. Nå har vi rogalandsdialekter og Sunnmøre dialekten som er mye mer brukt på radio og på TV.

6.5 Internett

Massemedienes påvirkning kommer i største grad på de store nettavisene. Aviser som VG og Dagbladet spiller etter min mening mye på sex. Man ser jenter i underbuksa(bildeeksempel på side 6) og en sjokkerende overskrift for eksempel ”Se puppen til Jennifer Lopez. Dette pleier å være vanlig kost i Norge og USA er verre enn oss.
Nettavisene har mye mer reklame på hver nyhet enn de vanlige avisene. På internett kan man skreddersy en side slik at reklamen kommer midt i nyheten. Dette er ikke så vanlig men det er noen som bruker det. Det vanligste er å ha reklame rundt nyheten.

Nettavisene er nå blitt satt på dagsorden. Jeg leser ofte nettaviser når jeg tar meg en tur på internett. Det er billigere å lese avisen på internett i forhold til å kjøpe den i butikken eller i kiosken. En får de siste nyhetene på nettet det er oppdatert hele tiden og en får de siste endringene i de sakene som er veldig profilerte.

Det som derimot er litt dumt med internett er det at det er ikke noe sensur på selve internett. VG har en redaktør som passer på hva som står på deres sider. Men selve nettet har ikke noen redaktør. Hvem som helst kan skrive på nettet og det er ingen som vil sensurere det du skriver. Så lenge det ikke strider mot loven. Bor du da i Mexico så kan du legge opp akkurat det du vil.
Hvis man søker på Google så søker en gjennom 4,8 milliarder sider på internett.

6.6 Aviser

1456 – Johan Gutenberg i Tyskland trykket sin første bibel ved hjelp av løse typer.
1763 – Samuel Conrad Schwach starter den første norske avisen, ”Norske Intelligenz – Seddeler” i Christiania. Den var ukeavis fram til 1830. Da ble den dagsavis.
1765 – Bergens adressekontors ”Efterretninger” kom ut.
1767 – Norges nå eldste avis, Adresseavisen kom ut i Trondheim.
1814 – Det ble bestemt i Grunnloven at det skulle være trykkefrihet i Norge.
1848 og i 1860 får vi to nye lover som sikrer at alle barn skal lære å lese og skrive.
Midten av 1800 – tallet – Avisutviklingen begynte å skyte fart, og mange aviser var først og fremst politiske talerør, spesielt fra 1870 – årene og utover. På denne tiden var pressen kommet så langt at den ble det som vi i dag kaller massemedium.
1860 – 1. verdenskrig. Grunnlaget for norsk dagspresse blir grunnlagt.
1860 – Aftenposten starter.
1867 – Første praktiske skrivemaskinen blir oppfunnet.
1869 – Dagbladet starter.
1945 – Verdens gang (VG) starter den 29. juni og var et friskt tilskudd på avisfronten.
1945 – 2. verdenskrig skaper på en måte et tidsskille for avisene i Norge. Mange aviser blir stanset av nazimyndighetene fordi de motarbeidet Quisling regimet og okkupasjonsmakten, og mange fikk innsatt redaktører som skulle sørge for nazifisering.
1945 – Da freden kom ble avisene som ble nazifisert stående på bar bakke uten noe grunnlag til å fortsette. Mange aviser ble derfor nedlagt.
Etter 1945 – Noen få aviser ble hjulpet i gang igjen, og veksten på aviser vokste igjen.

De fleste avisene i Norge er ikke så veldige til å spille på sex. De har satset mye mer på overskrifter som fenger folket i forhold til at det er sex som gjør at de selger aviser. Det er selvsagt ikke aviser uten sex på forsidene, men det er ikke så ille som på nettavisene.

Lokalavisene kan påvirke oss til å handle i de lokale butikkene i stedet for å for eksempel reise til Kristiansand å handle på Sørlandssenteret. Lokalavisene kan også påvirke folk til å reise på et arrangement eller å kjøpe bil på den og den plassen. De kan skrive veldig positive anmeldelser for å styrke næringen i lokalmiljøet. Lokalavisene er heller ikke så fokusert på sex fordi de har en fast mengde folk som kjøper avisen, mens for eksempel VG som er en løssalgsavis trenger det virkemiddelet i større grad.

Redaktørens rolle i avisen kan virke som på leserne at bare er å lage en leder. Egentlig så gjør han veldig mye mer på ”baksiden” av avisen han bestemmer hva som skal være med i avisen. I lederen kan redaktøren skrive sine egne meninger og synspunkter og han kan kritisere saker eller rose politikere for ting de har gjort.

Hvor høy er da grensen for å få et leserinnlegg skrevet i avisen? Alle skal i grunne få lov til å skrive et leserinnlegg, men man må ordlegge seg saklig i innlegget. Det er viktig at man ikke angriper folk, men man kan gi dem kritikk.

Hvis man tar for seg en løssalgsavis og ser etter oppslag som ikke er k-jounalistikk(konflikter, kriser, kaos, kjendiser, krig og katastrofer). Finner du mye? Nei., tror ikke det.

Avisene (og for så vidt TV) vrir sakene slik at de skal forme folket til å mene det samme som det avisen mener. De påvirker oss for eksempel til å være for eller mot krigen i Irak.

Riksavis: De avisene som har lesere over hele landet. Typisk for slike aviser er at de forsøker å dekke hele landet.
Distriktsavis: Mellomstore avisene. De har som oftest en klar geografisk tilknytning til et fylke, og konsentrerer arbeidet sitt om dette distriktet.
Lokalavis: Dekker ofte et så lokalt område at alle kjenner alle. Satser spesielt på lokalstoff. Stoffet hentes fra nærmiljøet.

Her står det at nordmenn generelt bruker litt over tre tusen kroner på aviser. Dette må jo da si at avisene står ganske sterk i det norske folket. De fleste husholdninger har en lokalavis som de abonnerer på. De får mye informasjon om hva som skjer i nærmiljøet. Det er viktig for oss at vi får input fra nærmiljøet, det former vår identitet og er med på å sosialisere oss inn i nærmiljøet.

7 Tidsbruk

Tabellen ovenfor er fra 2000 den inneholder ikke tiden vi bruker på internett så det er stor sjanse at vi bruker mer enn 8 timer som i 2000 på media. Jeg regner med at vi bruker fra 30 til 60 minutter på internett daglig. Disse aktivitetene kan kombineres. Man kan ha på TV-en eller radioen samtidig som man leser avisen eller et magasin.

8.1 Sluttord

Det har vært interessant å jobbe på denne måten. Det var en ny ting jeg ikke har prøvd før. Litt uvanlig å jobbe med et så stort emne/oppgave alene. Før har vi altid vært i gruppe på oppgave som denne. Jeg føler at jeg har jobbet jevnt, selv om at jeg begynte litt sent. Begynte for fult å arbeide og samle stoff to uker før vinterferien. Dor som alltid så er det slik at alt blir gjort i siste liten. Jeg føler at jeg har skrevet rikelig og besvart oppgaven på en saklig måte og jeg er fornøyd med oppgaven. Det føles herlig å endelig være ferdig med dette særemne. Jeg håper på at denne oppgaven blir godt mottatt.

9 Kilder

9.1 Internett

http://www.propaganda.net/skoleside/1291.shtml
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=101144
http://trimar.stud.hive.no/medkulsam/case.htm
http://www.human.no/templates/Page____1509.aspx
http://www.google.com
http://www.propaganda.net/skoleside/1810.shtml
http://www.propaganda.net/skoleside/4208.shtml

9.2 Bøker/Tidskrifter og lignende.

Hofsmo, Sigbjørn Andreas, Særemne: ”Reklamestudium”, mars 2003
Mjeldheim, Lillejord og Sølvberg: ”Spektrum” VKI, 1998
Omland, Trygve, Ark om Media / TV, 2004

9.3 Bilder

www.tv2.no
www.nrk.no¬
www.ztv.no
www.tv3.no
www.vg.no
www.dagbladet.no
www.topp.no
www.tvnorge.no
www.allers.dk
http://www.google.no/imghp?hl=no&tab=wi&q=

9.4 Video / Film

Supersize Me, 2004

9.5 Sluttfotnote

[/wp-like-locker]

Datateknologi

Nå sitter jeg her og er akkurat ferdig med prøven. Den bvar sånn påsse tror ikke akkurat at det gikk sånn knallbra, men hvem vet. satser på en 4r.

nå er det hjem for å pakke til skituren med bibelgruppene til rauland. det blir sikkert knall.

Lekser å sånn

okay i går (torsdag 5 november) så satt jeg faktisk 6 timer på datarommet på skolen. der jobbet jeg med LEKSER av alle ting. Jeg måtte skrive egentreningen i gymmen. noe som var fantastisk kjedelig. Det som toppa heile driden var at jeg måtte skrive stil på SIDEMÅL!! ok jeg har nynorsk som sidemål, og jeg hater det!! jeg er for at vi skal ha ett mår på skolen. uansett så skjønner vi det andre målet….
altså enten nynorsk eller bokmål (norsk).

jeg kan så absolutt IKKE skrive nynorsk. derfor hater jeg det. hadde jeg kunnet det hadde jeg sikkert hatt andre meninger enn dette men det er greit nok. Jeg brukte faktisk ca 3 timer på å skrive 850 ord. BARE 850. det er nesten ingenting på en stil.»!!!!

Nå er jeg endelig ferdig med dette HELDIGVIS!!

Nå skal det bli deilig med helg.