Patrick Leisegang

er gift, har tre barn, hund, katt og bor i Høvåg. Monterer kabel-tv for Get!

MenuClose

Stikkord: kirke

Får Gelius sparken?

DagenMagazinet skrev i går at kirken vil reise avskjedssak mot Einar Gelius som er sogneprest i Vålerenga menighet. Kirkemøtet har og fått munnkurv.

Først må jeg bare si. Jeg støtter egentlig dette fullt ut. Det jeg er litt imot er at det er så offentlig denne prosessen. De skriver at dette slo ned som en bombe på Kirkemøtet. Det tviler jeg egentlig ganske mye på. Det må jo ha vært noen der ute som burde skjønt at noe slikt kom til å skje etter sexboka til Gelius.

Det som nesten topper alt er at Humanetisk Forbund støtter saken. Selvfølgelig gjør de jo det. De er jo mot alt som har med kristendommen, men ville ikke det å bare la Gelius være gjort mere ødeleggelse. Dette har jeg ikke lyst til å skrive men TAKK HEF!

Ikke spill dumme folkens.

Videre står det i artikkelen at Gelius har vært «inne på teppet» 5, FEM ganger siden 2007 for sine passe uortodokse tolkninger av presterollen. Det sier jo en del i seg selv. Gelius bør jo og ha skjønt at dette kom til å skje. Og han benekter at han er permittert.

Sjefredaktør i VL har og sagt litt om saken. Han mener Gelius er på overtid. Jeg er ganske enig i det han skriver.

Kjære Einar Gelius. Tenk litt over ting før du sier noe eller skriver noe!

Vil han få sparken?

Hva mener du?

Bare syndere går i kirka!

Hei Heidi Alexandra Olsen du kan tydeligvis ikke skjønne at noen kan gå i kirka på søndager. «Det er sånne asslickers som tror de kommer til himmelen hvis de går i kirken.» <– les innlegget :)

Jeg føler ikke at jeg er i den kategorien i det hele tatt. Vi trenger ikke gå i kirken for å kalle oss kristne. Vi gjør det fordi vil vil ha mer av Gud. Få se mere av han i våre liv. Ikke nødvendigbis for å få tilgivelse. Det kan vi be om når som helst. Trenger IKKE gå i kirken for det.

Ja vi må jo være dårlige mennesker for å gå i kirka. Det sier seg jo selv. Vi er jo så dumme at vi må gå i kirka! Jeg synes at du bør la tanken ta seg et par runder før du trykker ut noe slikt.

Ja det kan skje at det sitter en morder ved siden av deg i kirken. Går du i kirken? Virker ikke slik på posten din. Sjansen tror jeg heller er større for at du treffer en morder på bussen eller på McDonalds. Vet du liker deg der. Så pass opp!

Vi kristne liker kriminelle. De er mennesker de og på samme måte som oss. De har vært uheldige og det må vi bare akseptere. Vi vil være gode forbilder for de slik at de ser hvordan de bør leve.

Jeg vil bare si helt til slutt at jeg synes bloggen til Heidi Alexandra Olsen er morsom og jeg ønsker henne all lykke med å fortsette, men noen ting bare MÅ kommenteres og harseleres med! Jeg synes derimot at hun burde hatt noen bedre argumenter å komme med.

Jeg er klar for en debatt. Jeg kan være seriøs hvis jeg vil. Vil du være det?

Og BTW det er jeg som stalker deg!

Dette er advent!

For meg er det advent hele tiden. La oss gå litt tilbake i tid. Når jeg var liten. Jeg er jo forsåvidt liten enda, men når jeg var yngre. Så var adventtiden noe jeg ikke helt visste hva innebar. Ja jeg viste at Jesus ble født på Julaften, for det lærte vi om på skolen. Vi leste juleevangeliet hvert år i kirka på juleavslutningen, men jeg viste ikke hva det betydde for meg.

Jeg har hele livet mitt feiret jul sammen med familien min. Helt frem til ungdomskolen så var alle barnebarna samlet og feiret hos bestemor og bestefar. Det er en av de tingene jeg kanskje husker best med advent. Jeg gledet meg hele desember for å reise til Oslo og feire jul. Hjemme hos bestemor og bestefar så var det vanskelig å se juletreet når alle pakkene ble lagt under treet lille julaften. Noen år var det ikke plass til alle pakkene i stua så de største stod i gangen.

Nå derimot så er det blitt mye mere fokus på hva advent betyr i mitt liv. Jula handler ikke lenger om pakker for meg. Jeg tenker på advent som en ventetid på Jesu fødsel. Han ble født i en stall for over to tusen år siden.

Jesus er min beste venn. Han vet alt om meg, det jeg ikke vet selv. Han tar vare på meg, trøster meg og gir meg oppmuntringer i hverdagen. Han er sannhet når verden lyver til oss. Jesus er mer enn et barn i en krybbe. Han er Sannhet. Det han gjorde når han var voksen er viktigere enn det at han ble født i en stall. Noe av det viktigste Jesus gjorde var å sette oss fri fra lovene i gamletestamente. Han ba oss enkelt og greit om å elske hverandre som oss selv. Det er det viktigste bibelen lærer oss. Å elske av hele hjertet.

Før Jesus ble hengt på korset så sa han at han skulle gjøre i stand et rom for oss i himmelen. Når dette er gjort så skal han komme tilbake å ta oss med til himmelen. Alle som tror på han. Å tro på Jesus er å være en venn med han. Jeg bruker tid på Jesus med å lese i bibelen, be til han og bare være med han. Jeg vet at Gud bruker meg. Jeg har mange feil og mangler, men han bruker meg på tross av alle disse. Jeg er ren og rettferdig fremfor Gud.

Jeg tror på at Jesus døde på korset for alle våre synder. Stod opp og for opp til himmelen og han kommer igjen. Jeg vet ikke når, men vi lever konstant i adventstiden. Han kan komme når som helst.

Dette er advent for meg.

Banner du mye?

Når jeg hører folk som banner sånn i dagligtalen så blir jeg rett og slett litt satt ut. Noen klarer å få inn faen, helvete, pokker, gammal røy, hore, jævlig og alle andre ord du helst ikke skal rope høyt i kirka.

faen

Efeserne 5,4:
Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende. Si heller takk til Gud!

Jeg mister tråden i hva de snakker om når de bruker slike ord. Jeg bare fokuserer på hva de sa og så blir de neste setningene bare lyder som ikke blir oppfattet.

Kolosserne 4,6:
Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.

Jeg synes det er en uting når det blir normalt å banne i dagligtalen. Det er liksom så lite fantasi å banne. Hvorfor ikke heller utdype det litt annerledes?

Hva synes du om folk som banner eller bruker upassende ord i dagligtalen?

Matt. 18.20

Kirketjeneren satt og døste ved siden av kollektbøssa.

Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme. Under en preken kan man som kjent godt sitte med gjenlukkede øyne uten å få dårlig rykte. Og kirketjeneren hadde rutine.

Dagens tekst var fra Matt. 18.20. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Det knirket i døra. Ganske svakt riktignok… Kirketjeneren rynket pannen. Sikkert dåpsfolk… Men han tok feil. Det stod en neger i døråpningen. En høy, radmager neger. «Hysj,» sa kirketjeneren, «vet du ikke at dette er en kirke for hvite?»

Den andre svarte ikke, bare stod og stirret framfor seg med store, sørgmodige øyne.

«Ut med deg!» hveste kirketjeneren. «Vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!»

Under alt dette hadde presten fortsatt å preke. Bare et par løftede øyenbryn viste at han la merke til det som skjedde. Men de som satt på de bakerste benkene, hadde snudd seg.

Negeren stod fortsatt ubevegelig. Men blikket hans begynte å gli over menigheten. Øynene flakket ikke, de søkte. En etter en møtte de blikket hans, en etter en vendte de seg bort. Så møtte presten øynene hans, og det ble stille i kirken.

Kirketjeneren var den første som brøt forhekselsen. I et sprang var han borte hos den formastelige. Og nå hvisket han ikke lenger.

«Ut!» skrek han. «Ut, din dumme svarting. Kan du ikke lese? Ser du ikke oppslaget på døra? Dette er en hvit kirke.» Han tok et godt tak i skulderen på den fremmede og ville dra ham med seg ut. Men negeren rikket seg ikke.

Menigheten knurret. Et par av mannfolkene reiste seg halvt opp. Presten kremtet. «Jeg tror det er best du går,» sa han, og så forlegent i golvet, «denne kirken er bare for hvite. Ingen fargede får slippe inn her.»

«Har dere ikke kjerker nok for dere sjæl?» var det en som ropte.

Kirketjeneren gjorde et nytt forsøk på å skyve negeren ut. To mann fra bakerste benk kom til for å hjelpe. «Få ham ut,» ropte en ung pike. «Se hvordan han står og stirrer på oss. Å Gud, få ham ut!» «De blir verre og verre for hver dag,» utbrøt en eldre dame. «Tenk at vi ikke kan få være i fred for dem selv her i kirken.»

En av mennene gikk tett opp til negeren, ristet knyttneven opp i ansiktet på ham og sa: «Sånne som deg skulle en binde etter bilen og trekke gjennom søla. Se og pell deg ut før jeg drar til deg!»

Negeren stod fortsatt like rolig, og den andre av de to mennene gjorde det som den første hadde lovet. Hele menigheten riste seg. En smal stripe blod rant nedover haken på negeren, men fremdeles hadde han ikke sagt et ord.

«Er du stum?» brølte han som hadde slått. «Svar når en hvit mann spør deg.»

Presten klubbet med salmeboka. «Vi må huske på at vi er i Guds hus,» stammet han. «Skynd dere nå og få ut dette mennesket, slik at vi kan fortsette.»

Kirketjeneren åpnet døra, og sammen med sine to hjelpere fikk han halvveis skjøvet, halvveis løftet negeren utenfor.

Forbipasserende stoppet nysgjerrig opp.

Snart var det samlet en hel liten flokk rundt kirketrappen.

«Skulle vært moro å gi deg en omgang,» sa han som ikke hadde slått, «bare for å høre om det var låt i deg.»

«Hva gjelder det?» ropte folk. «Hva er det som står på?»

«Denne forbanna svartingen kom inn og ville starte bråk i kjerka.»

Negeren var fortsatt taus, men øynene var blanke av tårer.

En kvinne lente seg fram og spyttet ham i ansiktet. «Det pakket,» hveste hun, «de skulle henges alle sammen.»

Flokket presset seg stadig nærmere. «La oss begynne med han der!» var det en som ropte. «La oss dukke ham i tjære og sette fjær på ham!»

«Faen ta det skabbete pakket.»

Men nå dukket det opp to politimenn. Bevæpnet med køller og pistoler brøytet de seg vei gjennom flokken av tilskuere, tok obligatorisk judogrep på negeren og førte ham bort til en ventende bil.

Samme kveld ble han erklært skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden av en enstemmig jury.

Bøddelen sa etterpå til sin kone: «Det var et merkelig menneske. Han sa ikke et eneste ord under hele rettssaken. Bare stod der og så på oss med disse store, varme hundeøynene sine. Men selv om han var aldri så mørk i huden, tror jeg ikke han var ordentlig neger. En slags bastard kanskje. Men du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel.»

Teksten er hentet fra Tor Åge Bringsværd: Rundt solen i ring (1967)

Juletider og Oslobesøk

har vært litt slapp med å blogge nå i de travle juletider. Jeg har faktisk ikke hatt tid.

23.desember
På fredag dvs 23 desember var jeg på julemiddag med jobben og hadde ribbe, medisterkaker og god dessert på Lyngdal Inn.

Rett etter middagen bar turen østover mot Oslo. Feire jul med bestemor bestefar og resten av familien i Oslo(Bærum).

24.desember
Julaften så var jeg på gudstjeneste i Ullern kirke. Dette må ha vært den korteste gudstjenesten ever! varte 30 min fra jeg gikk inn i kirka til jeg kom ut!
Etter gudstjenesten bar færden til bærum hvor jeg / vi feiret jul. Fikk faktisk masse pakker, en del sokker og klær.

25.desember
1. juledag. Denne dagen tilbrakte jeg på besøk hos bestefar på sykehuset nær vålerenga stadion på oslo øst.
Han var ganske sliten etter julaften så det ble et kort besøk.
Etterpå reiste vi til leiligheten til bestemor hvor vi spiste en herlig middag.