Patrick Leisegang

er gift, har to barn, hund, katt og bor i Høvåg. Monterer kabel-tv for Get!

MenuClose

Stikkord: Historier

En far en sønn og et esel

En mann gikk ut sammen med sønnen sin og kjøpte et esel. De var glade og fornøyde begge to der de gikk og trakk dyret med seg. Så kom en bonde ridende på hesten sin og han ropte: «Dere er to dumminger! Tenk å gå på bena! Ihvertfall kunne én av dere ri på eselet!»

Sønnen sa: «Mannen har jo rett. Sett deg opp på eselet du, far.» Jo, faren satte seg på eselet og så ruslet de videre. Så kom en kone forbi. Hun ristet på hodet og sa: «Du er ikke en snill far! Der sitter du og rir og lar den svake lille sønnen din gå!»

Faren steg ned han og lot sønnen ri på eselet. To gamle gubber kom forbi på veien og de sa til hverandre: «Se på den unge friske fyren, han lar den gamle faren sin gå der å traske!»

Vel, da satte faren seg opp på eselet bak sønnen. Nå var de to på eselryggen. Deretter møtte de en ung jente som så på dem og sa: «Fy for en skam! Tenk å la det vesle dyret bære to store tunge mannfolk. Hvis det hadde vært rettferdighet til, så hadde dere to båret det stakkars dyret!»

Hva skulle de gjøre nå mon tro? Jo, de surret føttene sammen på eselet og så stakk de en stang igjennom og løftet eselet opp og bar det.

Hvor lenge de bar eselet og hvor lang vei de hadde å gå, er det ingen som vet for ingen har skrevet det opp og fortalt det.

Just a Reminder

Dear Friend,

As you got up this morning, I watched you and hoped you would talk to me, even if it was just a few words, asking my opinion or thanking me for something good that happened in your life yesterday, but I noticed you were to busy trying to find the right outfit to put on and wear to work. So I waited.

When you ran around the house getting ready, I knew there would be a few minutes for you to stop and say hello, but you were too busy.

At one point you had to wait fifteen minutes with nothing to do except sit in a chair. Then I saw you spring to your feet, I thought you wanted to talk to me, but you ran to the phone and called a friend to get the latest gossip.

I watched as you went to work and I waited patiently all day long. With all your activities I guess you were too busy to say anything to me.

I noticed before lunch you looked around, maybe you felt embarrassed to talk to me, that is why you didn’t bow your head. You glanced three or four tables over and you noticed some of your friends talking to me briefly before they ate, but you didn’t. That’s okay, there is still more time left, and I have hope that you will talk to me even yet.

You went home and it seems as if you had lots of things to do. After a few of them were done you turned on the TV. I don’t know if you like TV or not, just about anything goes there & you spend a lot of time each day in front of it, not thinking about anything, just enjoying the show. I waited patiently again as you watched TV and ate your meal, but again you didn’t talk to me.

As you did your homework I waited again, as you did what you had to do. At bedtime I guess you felt too tired. After you said goodnight to your family you plopped into bed and fell asleep in no time. That’s okay, because you may not realize that I am always there for you.

I’ve got patience more than you will ever know. I even want to teach you how to be patient with others as well. Because I love you so much, a long time ago I left a wonderful place called Heaven and came to Earth. I gave it up so that I could be ridiculed and made fun of. I even died so you wouldn’t have to take my place. I love you so much that I wait everyday for a nod, a prayer, a thought or a thankful part of your heart. It is hard to have a one-sided conversation. Well, you are getting up again and once again I will wait with nothing but love for you hoping that today you will give me some time. Have a nice day!

Your friend, Jesus

Matt. 18.20

Kirketjeneren satt og døste ved siden av kollektbøssa.

Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme. Under en preken kan man som kjent godt sitte med gjenlukkede øyne uten å få dårlig rykte. Og kirketjeneren hadde rutine.

Dagens tekst var fra Matt. 18.20. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Det knirket i døra. Ganske svakt riktignok… Kirketjeneren rynket pannen. Sikkert dåpsfolk… Men han tok feil. Det stod en neger i døråpningen. En høy, radmager neger. «Hysj,» sa kirketjeneren, «vet du ikke at dette er en kirke for hvite?»

Den andre svarte ikke, bare stod og stirret framfor seg med store, sørgmodige øyne.

«Ut med deg!» hveste kirketjeneren. «Vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!»

Under alt dette hadde presten fortsatt å preke. Bare et par løftede øyenbryn viste at han la merke til det som skjedde. Men de som satt på de bakerste benkene, hadde snudd seg.

Negeren stod fortsatt ubevegelig. Men blikket hans begynte å gli over menigheten. Øynene flakket ikke, de søkte. En etter en møtte de blikket hans, en etter en vendte de seg bort. Så møtte presten øynene hans, og det ble stille i kirken.

Kirketjeneren var den første som brøt forhekselsen. I et sprang var han borte hos den formastelige. Og nå hvisket han ikke lenger.

«Ut!» skrek han. «Ut, din dumme svarting. Kan du ikke lese? Ser du ikke oppslaget på døra? Dette er en hvit kirke.» Han tok et godt tak i skulderen på den fremmede og ville dra ham med seg ut. Men negeren rikket seg ikke.

Menigheten knurret. Et par av mannfolkene reiste seg halvt opp. Presten kremtet. «Jeg tror det er best du går,» sa han, og så forlegent i golvet, «denne kirken er bare for hvite. Ingen fargede får slippe inn her.»

«Har dere ikke kjerker nok for dere sjæl?» var det en som ropte.

Kirketjeneren gjorde et nytt forsøk på å skyve negeren ut. To mann fra bakerste benk kom til for å hjelpe. «Få ham ut,» ropte en ung pike. «Se hvordan han står og stirrer på oss. Å Gud, få ham ut!» «De blir verre og verre for hver dag,» utbrøt en eldre dame. «Tenk at vi ikke kan få være i fred for dem selv her i kirken.»

En av mennene gikk tett opp til negeren, ristet knyttneven opp i ansiktet på ham og sa: «Sånne som deg skulle en binde etter bilen og trekke gjennom søla. Se og pell deg ut før jeg drar til deg!»

Negeren stod fortsatt like rolig, og den andre av de to mennene gjorde det som den første hadde lovet. Hele menigheten riste seg. En smal stripe blod rant nedover haken på negeren, men fremdeles hadde han ikke sagt et ord.

«Er du stum?» brølte han som hadde slått. «Svar når en hvit mann spør deg.»

Presten klubbet med salmeboka. «Vi må huske på at vi er i Guds hus,» stammet han. «Skynd dere nå og få ut dette mennesket, slik at vi kan fortsette.»

Kirketjeneren åpnet døra, og sammen med sine to hjelpere fikk han halvveis skjøvet, halvveis løftet negeren utenfor.

Forbipasserende stoppet nysgjerrig opp.

Snart var det samlet en hel liten flokk rundt kirketrappen.

«Skulle vært moro å gi deg en omgang,» sa han som ikke hadde slått, «bare for å høre om det var låt i deg.»

«Hva gjelder det?» ropte folk. «Hva er det som står på?»

«Denne forbanna svartingen kom inn og ville starte bråk i kjerka.»

Negeren var fortsatt taus, men øynene var blanke av tårer.

En kvinne lente seg fram og spyttet ham i ansiktet. «Det pakket,» hveste hun, «de skulle henges alle sammen.»

Flokket presset seg stadig nærmere. «La oss begynne med han der!» var det en som ropte. «La oss dukke ham i tjære og sette fjær på ham!»

«Faen ta det skabbete pakket.»

Men nå dukket det opp to politimenn. Bevæpnet med køller og pistoler brøytet de seg vei gjennom flokken av tilskuere, tok obligatorisk judogrep på negeren og førte ham bort til en ventende bil.

Samme kveld ble han erklært skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden av en enstemmig jury.

Bøddelen sa etterpå til sin kone: «Det var et merkelig menneske. Han sa ikke et eneste ord under hele rettssaken. Bare stod der og så på oss med disse store, varme hundeøynene sine. Men selv om han var aldri så mørk i huden, tror jeg ikke han var ordentlig neger. En slags bastard kanskje. Men du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel.»

Teksten er hentet fra Tor Åge Bringsværd: Rundt solen i ring (1967)

EN HISTORIE OM LIVET

«En venn av meg åpnet en eske som han hadde hentet på sin kones
kontor. Innholdet var pakket inn i silkepapir. «Det her sa han, er
ingen vanlig pakke, det er undertøy.» Han kastet papiret og tittet på
det eksklusive undertøyet. «Hun kjøpte det første gangen vi reiste til
New York for åtte eller ni år siden. Hun brukte det aldri, hun skulle
spare det til et «spesielt tilfelle». «Bra, jeg tror dette er et
spesielt tilfelle». Han gikk frem til sengen og la det sammen med de
andre klærne hun skulle ha på seg i sin begravelse.

Konen hans hadde akkurat gått bort. Han snudde seg mot meg og sa:
«Spar ingenting til et spesielt tilfelle, hver dag er et spesielt
tilfelle.»

Jeg tenker fortsatt på disse ordene. De har forandret livet mitt. Nå
leser jeg mer og vasker mindre. Jeg setter meg på terrassen og ser på
landskapet, uten å tenke på ugresset i hagen. Jeg bruker mer tid på
familie og venner, og mindre tid på jobben. Jeg har forstått at livet
må være å nyte av erfaringer, og ikke et overlevelseskurs. Jeg sparer
ingenting lengre. Jeg bruker krystallglassene mine hver dag. Jeg tar
på meg min nye jakke når jeg skal til butikken om jeg har lyst. Jeg
sparer ikke på bruken av min nye parfyme for spesielle anledninger,
jeg bruker den hver gang jeg føler for det. Uttrykket: «En dag» og «En
av de første dagene», holder på å forsvinne ut av ordforrådet mitt. Om
noe er verdt å se, høre eller gjøre, vil jeg se det, høre det eller
gjøre det. NÅ!!

Jeg er ikke sikker på hva min venns kone hadde gjort om hun visste at
hun ikke skulle være her i morgen, som vi alle tar for gitt. Jeg tror
hun hadde kontaktet familien og sine nærmeste venner. Hun hadde
kanskje ringt noen gamle venner for å be om unnskyldning og gjort opp
for noe gammelt bråk. Jeg tror også hun hadde gått ut for å spise
kinamat, for det var hennes favoritt.

Det er de ugjorte småtingene som uroer meg, om jeg fikk vite at min
tid var bestemt. Det uroer meg at jeg sluttet å besøke gode venner,
som jeg «en dag» skulle ta kontakt med. Det uroer meg at jeg ikke
skriver de brev som jeg skulle skrive «en av de første dagene». Det
uroer og gjør meg litt trist at jeg ikke har sagt til mine foreldre,
søsken eller barn, ofte nok hvor glad jeg er i dem. Nå forsøker jeg
ikke å forsinke, holde tilbake eller spare på noe som kunne berike
våre liv med latter og glede. Og hver dag sier jeg til meg selv, at «i
dag er en spesiell dag». Hver dag, time og minutt er spesiell».

Om du får denne beskjeden, er det fordi noen bryr seg om deg, og
antageligvis er det en person du bryr deg om. Om du er helt opptatt,
og ikke kan sende dette til andre personer, og sier til deg selv at
jeg skal gjøre det «en dag». Se opp!!! Noen av «disse dagene» kommer
aldri.

LIVSINSTRUKSJONER:

Spis mye ris.

Gi mennesker mer enn de forventer seg, og gjør det for at du liker det.

Lær deg ditt favoritt dikt utenat.

Tro ikke på alt du hører, gi ikke bort alt du eier og sov ikke så lenge
som du skulle ønske.

Når du sier «Jeg elsker deg», så vær oppriktig.

Når du sier «Jeg er lei meg», så se personen inn i øynene.

Vær forlovet i minst 6 mnd før du gifter deg.

Tro på kjærlighet ved første blikk.

Le aldri av andres drømmer.

Elsk dypt og inderlig, du kan bli såret, men det er den eneste måten å
leve livet komplett på.

Om du ikke er enig, vær likevel lojal.

Døm ingen pga sine slektninger.

Snakk sent, men tenk fort.

Om noen stiller deg et spørsmål du ikke vil svare på, le og spør
hvorfor de vil vite det.

Husk på den største kjærligheten og den største suksessen, innebærer
den største risikoen.

Ring din mamma.

Si prosit, når du hører noen nyser.

Husk de tre «R» : Respekt mot deg selv, Respekt mot andre,
responsibility (ansvar) for alle dine handlinger.

La ikke en liten misforståelse, ødelegge et stort vennskap.

Når du oppdager at du har gjort feil, rett det opp snarest.

Le når du svarer i telefonen, slik at den som ringer deg hører at du ler.

Gift deg med en mann/kvinne som du liker å snakke med, når dere blir
gamle, kommer det å snakke å være viktigere enn mye annet.

Bruk litt tid for deg selv.

Husk på at stillhet ofte er det beste svaret.

Les flere bøker, og se mindre på TV.

Lev et bra og verdig liv. Senere når du blir gammel, og husker det som
har vært, kan du nyte det for andre gang.

Tro gjerne på Gud, men lås alltid bilen din.

En kjærlighetsfull atmosfære hjemme er viktig. Gjør alt du kan for å
skape et rolig og harmonisk hjem.

Om du ikke er enig med din kjære, se på situasjonen som den er nå, og
ikke som den har vært.

Les mellom linjene.

Lær bort det du kan, det er en måte å oppnå udødelighet.

Vær snill mot vår planet.

Be, det finnes en ubeskrivelig kraft i en bønn.

Avbryt aldri noen som prøver å be deg om tilgivelse.

Legg ikke nesen i bløt.

Stol aldri på en mann/kvinne som ikke lukker øynene når du kysser han/henne.

Reis en gang i året, til et sted du aldri har vært.

Om du tjener mange penger, ta vare på dem og hjelp andre mens du lever.
Dette er den største tilfredsstillelse rikdom kan gi deg.

Husk på at å ikke oppnå det du ønsker, kan være et lykketreff.

Lær deg alle reglene, men bryt noen etter hvert.

Husk på at det beste forholdet er der kjærligheten mellom to personer
er større enn behovet den ene har av den andre.

Bedøm din suksess i forhold til det du må avstå for å få den.

Klem fra meg!