Patrick Leisegang

er gift, har tre barn, hund, katt og bor i Høvåg. Monterer kabel-tv for Get!

MenuClose

Stikkord: historie

Sulten tigger

Solfrid og jeg var i Oslo helgen som var og på lørdagen så gikk vi litt rundt i byen. Når vi kom oppover Karl Johan så så vi en tigger som var sulten. Han satt med et skilt som det sto «Jeg er sulten» på. Jeg tenkte at jeg hadde ikke så veldig lyst til å gi han noe i koppen foran han, men så kom jeg på at jeg hadde en bollepose. Så tenkte at de kan han jo få for jeg kommer ikke til å spise de opp. De går heller i søpla eller noe.

Når jeg gikk bort til han med bollene og ga han de så så jeg glede i øynene hans. Vi ga hverandre et håndtrykk og vi gikk videre.

Jeg forteller ikke dette for å bygge meg selv opp. Eller for å fortelle hvor flink jeg er eller sånne ting. Jeg vil bare frem til at du kan gjøre en forskjell i noen andres liv.
Ja DU ja! Du som leser dette kan bety en forskjell. Tenk på det.

Har du noen slike historier?

Til ettertanke!

Så denne historien på facebook og ville bare dele den med dere

Til ettertanke

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest….dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.

Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;

VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !

Mannen bak stemmen

Du har garrantert hørt denne mannen sin stemme før! Har du IKKE det så har du virkelig ikke sett mye film. Han har hatt voiceover på over 5000 hollywood filmer og i 750.000 reklamefilmer!!!

Under kommer litt av historien om mannen!

Kjærlighet…

En jente og en gutt kjørte på motorsykkel på veien i 90km/t…

Jenta: Kan du kjøre litt saktere? Jeg er redd.

Gutt: Nei, det er gøy.

Jenta: Nei, det er det ikke. Vær så snill, det er skummelt.

Gutt: Så si du elsker meg.

Jenta: OK, jeg elsker deg. Kjør saktere nå!

Gutt: Gi meg en klem.

Jenta gir ham en klem

Gutt: Kan du ta hjelmen min og sette den på deg selv? Den plager meg.

I avisen neste dag:

En motorsykkel krasjet inn i en bygning fordi bremsene var ødelagt og ikke funket.
To personer satt på, bare den ene overlevde.

Sannheten er at halvveis nedover veien de kjørte, fant gutten ut at bremsene hans var ødelagt, men han ville ikke at jenta skulle vite noe. I stedet fikk han henne til å si hun elsket ham og fikk henne til å gi ham en klem en siste gang, før han ba henne ta hjelmen hans og bruke den så hun overlevde selv om han visste han ville dø.

Konvoluttslikking !!!

Denne historia fikk jeg på mail en tid tilbake jeg bare synes at en er skikkelig bra. Jeg har ikke slikka noen konvolutter siden for å si det sånn!
___________________________________________________
I used to work for an envelope company. Our plant supervisor used to work in the Chicago plant and told us not to lick the envelopes because they would often find dead rats at the bottom of the glue barrel (after thousands of envelopes had been glued and shipped). EEWW!
——————————————————

I work in a factory and we have 2 employees who used to work in an envelope factory. They told me that when the machine jams up, they use whatever water is handy to thin out the glue. This includes water that they just mopped the floor with. Since then, I’ve avoided licking envelopes…
————————————————————-

1.) If you lick your envelopes… You won’t anymore!!! A woman was working in a post office in California. One day she licked the envelopes and postage stamps instead of using a sponge. That very day the lady cut her tongue on the envelope. A week later, she noticed an abnormal swelling of her tongue. She went to the doctor, but they found nothing wrong. Her tongue was not sore or anything. A couple of days later, her tongue started to swell more, and it began to get so sore, that she could not eat.

She went back to the hospital, and demanded something be done. The doctor took an x-ray of her tongue and noticed a lump. He prepared her for minor surgery. When the doctor cut her tongue open, a live cockroach crawled out!!!! There were roach eggs on the seal of the envelope. The egg was able
to hatch inside of her tongue, because of her saliva. It was warm and moist…
This is a true story reported on CNN.
———————————————————–

2.) Andy Hume wrote: «Hey, I used to work in an envelope factory. You wouldn’t believe the things that float around in those gum applicator trays. I haven’t licked an envelope for years!»
———————————————————–

3.) To All: I used to work for a print shop (32 years ago) and we were told NEVER to lick the envelopes. I never understood why until I had to go into storage and pull out 2500 envelops that were already printed for a customer who was doing a mailing and saw several squads of roaches roaming around
inside a couple of boxes with eggs everywhere. They eat the glue on the envelopes. I think print shops have a harder time controlling roaches than a restaurant. I always buy the self-sealing type. Or if need be, I use a glue stick to seal one that has the type of glue that needs to be wet to stick.