Jeg leste et gammelt innlegg som jeg skrev for en god stund siden. Det står det om livene våre betyr noe.

Hvis jeg med mitt lille liv kan forandre andres liv til det gode. Hvorfor gjør vi det ikke i mye større grad? Vi bruker mest tid på å rakke ned på andre og å baktale. Vi må heller gjøre det gode.

Så over til hovedpoenget i denne «lille» posten min. Hvis du leser i Josva så står det at Moses er død og at Josva skal føre folket videre. Gud sier at han skal være med Josva slik som han var med Moses. Så når en kommer ned til vers 9 så kommer det verset jeg liker veldig godt.

Jos 1:9 Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.

Når jeg hadde lest dette så så jeg at han hadde nesten skrevet det samme i vers 6 og 7. Fortsatte å lese og så kom det igjen i vers 18. «Vær sterk og frimodig» Det må jo være en grunn til at det står «Vær sterk og frimodig» 4 ganger på 1 kapittel. Det må være veldig viktig. Når Jesus skulle si noe viktig noe så ble det uthevet med å si «Sannelig, sannelig sier jeg dere.» Føler at dette er enda mer ut hevet. vi snakker tross alt 4 ganger på 18 vers. Hvorfor er vi så lite frimodige? Jeg tror det har med menneskefrykt å gjøre. Jeg ble egentlig spurt om jeg ville si noe på lørdag på Ungdomslaget og sa NEI! Finn noen andre.

Når jeg kom meg opp på bedehuset så bare måtte jeg si noe allikevel. Så kom jeg til å tenke på noe ei i misjonskirka sa her om dagen. At vi burde stå i kø for å vitne. Dette traff meg hardt. Det værste jeg kan tenke meg er faktisk å stå her. Ja jeg har tanken ”Jesus her er jeg send meg!” men når det kommer til stykket så blir det ”Jesus her er jeg men for all del ikke send meg! Send noen andre!” Tenk hvis alle var sånn! Da hadde det ikke vært mange kristne. De som blir kalt må gå! For vi går faktisk sammen med GUD! Så fantastisk. Tenk på det neste gang det er vitnemøte/delekveld eller at ordet er åpent.

Har du ikke noe å fortelle som du har opplevd? Jeg har. Jeg har sett at Jesus har forandret livet. At han kan luke vekk det som er i mitt liv som ikke er godt. Dette vil ikke si at jeg er noen mindre synder enn noen andre her inne. Klarer jeg å holde budene? Nei. Men det å være kristen handler ikke først og fremst å holde budene. Resultatet av at vi er kristne blir at vi ønsker å holde budene.

Kan du med hånda på hjerte si at du ikke har opplevd noe? Har det ingenting å si for deg at du er en kristen? For meg så har det ganske mye å si. Mine synder ble spikret opp på korset sammen med Jesus for litt over 2000 år siden. Framfor Gud så er jeg syndfri! Helt rein. Ikke en liten flekk en gang. Jesus vasket meg helt rein når han hang på korset. Føler jeg meg rein? Nei. Det kan jeg ikke si, men jeg er det.

Jos 1:9 Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.

Halleluja! Gud er god! Ammen!