Nå som jeg har blitt eldre så tenker jeg på ting jeg aldri har brukt tid på å tenke på før. I det siste har jeg tenkt på hvor forskjellige vi er. Har du noen gang tenkt på det? Greit nok at vi ser annerledes ut. Det er ganske åpenbart, men vi tenker også forskjellig. Noen tenker ikke i det hele tatt, mens andre tenker kanskje litt for mye.

Misforstå meg rett nå. Jeg mener ikke at folk er dumme eller at de er lite intelligente. Hvis jeg blir nervøs eller føler meg lite tilpass så blir jeg veldig stille. Jeg liker ikke store folkemengder og liker i hvert fall ikke å stå foran en og snakke. Jeg er da mye mere tilpass med å skrive ting. Det er så mye lettere. Det er mye som er lettere å skrive enn å si. Veldig mye.

Hører du på folk egentlig sier når du snakker med de? Lytter på hva de sier og hva de mener? Jeg vil bli mere slik at folk kan snake til meg. Jeg vil være en person som folk kan stole på. Jeg har ofte samtaler som jeg føler jeg får noe ut av, og hadde jeg ikke fått det så tror jeg ikke at jeg hadde giddet å snakke i det hele tatt.

Jeg kan si ALT til Gud. Jeg kan snakke TIL Han. Min beste venn, han er ikke fordømmende og han hører ikke, han lytter. Han viser meg hva som er rett og galt.

Jeg ønsker å lære å lytte til andre når de snakker til meg. Ikke bare høre.