Fader vår,
du som er i datamaskinen,
helliget vorde ditt operativsystem,
komme din support.
Skje din vilje i harddiscen
som også i printeren.
Led oss ikke inn i systemfeil,
men fri oss fra de mørke skjermer.
Gi oss i dag vår daglige utskrift
Forlat oss våre tastefeil,
som vi aldri forlater dine programbugs.
For systemet er ditt
og makten over personalet
i evighet.
Enter!
«Da det begynte å snø i dag tok jeg det som en personlig fornærmelse. Snø! I mars!»
Hentet hos Kristin!
Ja jeg er enig. Her på sørlandet er det uvanlig at det er sø så seint på året. Senest på lørdag så snødde det og i natt regnet det så nå er det slapsete og fælt ute. Satser på at det blir regns hele påsken slik at når jeg kommer hjem fra New York så er all den «hvite, gule og brune» snøen vekke. Jeg HATER slaps. Jeg skulle ønske at det snødde og det la seg og ble liggende. Dette er greti hvis de brøyter og veiene er bare, men når det begynner å «slapse» da er det ikke morro lenger!
ARGH! er lei av snø nå!
I dag har jeg laget en .MST:».MST(Windows Installer Transform file)»:http://filext.com/detaillist.php?extdetail=MST fil. Dette var egentlig ganske enkelt og greit. En laster nedORK Tools 2003 :»ORK Tools 2003(Office 2003 Editions Resource Kit Tools)»:http://www.microsoft.com/downloads/info.aspx?na=22&p=1&SrcDisplayLang=en&SrcCategoryId=&SrcFamilyId=&u=%2fdownloads%2fdetails.aspx%3fFamilyID%3d4bb7cb10-a6e5-4334-8925-3bcf308cfbaf%26DisplayLang%3den
Så legger en inn dette verktøyet på serveren og velger seg gjennom alle valgene og skriver inn «Produkt ID»:»Produkt ID(Se linken for bilde)»:http://www.microsoftcalsettlement.com/Demo/COA_Example_3.jpg og trykker neste en hel masse ganger.
Egentlig veldig enkelt.
En må og endre litt i setup.ini filen i \files\setup\ der må en legge inn banen til MST filen.
I «Group Policy» så går en på «Computer» –>»Software» og legger til en msi fil. Når en nå restarter de klientene som denn GPO en hører til så vil Office 2003 Standard bli lagt inn.
Dear Friend,
As you got up this morning, I watched you and hoped you would talk to me, even if it was just a few words, asking my opinion or thanking me for something good that happened in your life yesterday, but I noticed you were to busy trying to find the right outfit to put on and wear to work. So I waited.
When you ran around the house getting ready, I knew there would be a few minutes for you to stop and say hello, but you were too busy.
At one point you had to wait fifteen minutes with nothing to do except sit in a chair. Then I saw you spring to your feet, I thought you wanted to talk to me, but you ran to the phone and called a friend to get the latest gossip.
I watched as you went to work and I waited patiently all day long. With all your activities I guess you were too busy to say anything to me.
I noticed before lunch you looked around, maybe you felt embarrassed to talk to me, that is why you didn’t bow your head. You glanced three or four tables over and you noticed some of your friends talking to me briefly before they ate, but you didn’t. That’s okay, there is still more time left, and I have hope that you will talk to me even yet.
You went home and it seems as if you had lots of things to do. After a few of them were done you turned on the TV. I don’t know if you like TV or not, just about anything goes there & you spend a lot of time each day in front of it, not thinking about anything, just enjoying the show. I waited patiently again as you watched TV and ate your meal, but again you didn’t talk to me.
As you did your homework I waited again, as you did what you had to do. At bedtime I guess you felt too tired. After you said goodnight to your family you plopped into bed and fell asleep in no time. That’s okay, because you may not realize that I am always there for you.
I’ve got patience more than you will ever know. I even want to teach you how to be patient with others as well. Because I love you so much, a long time ago I left a wonderful place called Heaven and came to Earth. I gave it up so that I could be ridiculed and made fun of. I even died so you wouldn’t have to take my place. I love you so much that I wait everyday for a nod, a prayer, a thought or a thankful part of your heart. It is hard to have a one-sided conversation. Well, you are getting up again and once again I will wait with nothing but love for you hoping that today you will give me some time. Have a nice day!
Your friend, Jesus
Hey, you know what sucks?
Vaccuums
Hey, you know what sucks in a metaphorical sense?
Black holes
Hey, you know what just isn’t cool?
Lava?
Kirketjeneren satt og døste ved siden av kollektbøssa.
Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme. Under en preken kan man som kjent godt sitte med gjenlukkede øyne uten å få dårlig rykte. Og kirketjeneren hadde rutine.
Dagens tekst var fra Matt. 18.20. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Det knirket i døra. Ganske svakt riktignok… Kirketjeneren rynket pannen. Sikkert dåpsfolk… Men han tok feil. Det stod en neger i døråpningen. En høy, radmager neger. «Hysj,» sa kirketjeneren, «vet du ikke at dette er en kirke for hvite?»
Den andre svarte ikke, bare stod og stirret framfor seg med store, sørgmodige øyne.
«Ut med deg!» hveste kirketjeneren. «Vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!»
Under alt dette hadde presten fortsatt å preke. Bare et par løftede øyenbryn viste at han la merke til det som skjedde. Men de som satt på de bakerste benkene, hadde snudd seg.
Negeren stod fortsatt ubevegelig. Men blikket hans begynte å gli over menigheten. Øynene flakket ikke, de søkte. En etter en møtte de blikket hans, en etter en vendte de seg bort. Så møtte presten øynene hans, og det ble stille i kirken.
Kirketjeneren var den første som brøt forhekselsen. I et sprang var han borte hos den formastelige. Og nå hvisket han ikke lenger.
«Ut!» skrek han. «Ut, din dumme svarting. Kan du ikke lese? Ser du ikke oppslaget på døra? Dette er en hvit kirke.» Han tok et godt tak i skulderen på den fremmede og ville dra ham med seg ut. Men negeren rikket seg ikke.
Menigheten knurret. Et par av mannfolkene reiste seg halvt opp. Presten kremtet. «Jeg tror det er best du går,» sa han, og så forlegent i golvet, «denne kirken er bare for hvite. Ingen fargede får slippe inn her.»
«Har dere ikke kjerker nok for dere sjæl?» var det en som ropte.
Kirketjeneren gjorde et nytt forsøk på å skyve negeren ut. To mann fra bakerste benk kom til for å hjelpe. «Få ham ut,» ropte en ung pike. «Se hvordan han står og stirrer på oss. Å Gud, få ham ut!» «De blir verre og verre for hver dag,» utbrøt en eldre dame. «Tenk at vi ikke kan få være i fred for dem selv her i kirken.»
En av mennene gikk tett opp til negeren, ristet knyttneven opp i ansiktet på ham og sa: «Sånne som deg skulle en binde etter bilen og trekke gjennom søla. Se og pell deg ut før jeg drar til deg!»
Negeren stod fortsatt like rolig, og den andre av de to mennene gjorde det som den første hadde lovet. Hele menigheten riste seg. En smal stripe blod rant nedover haken på negeren, men fremdeles hadde han ikke sagt et ord.
«Er du stum?» brølte han som hadde slått. «Svar når en hvit mann spør deg.»
Presten klubbet med salmeboka. «Vi må huske på at vi er i Guds hus,» stammet han. «Skynd dere nå og få ut dette mennesket, slik at vi kan fortsette.»
Kirketjeneren åpnet døra, og sammen med sine to hjelpere fikk han halvveis skjøvet, halvveis løftet negeren utenfor.
Forbipasserende stoppet nysgjerrig opp.
Snart var det samlet en hel liten flokk rundt kirketrappen.
«Skulle vært moro å gi deg en omgang,» sa han som ikke hadde slått, «bare for å høre om det var låt i deg.»
«Hva gjelder det?» ropte folk. «Hva er det som står på?»
«Denne forbanna svartingen kom inn og ville starte bråk i kjerka.»
Negeren var fortsatt taus, men øynene var blanke av tårer.
En kvinne lente seg fram og spyttet ham i ansiktet. «Det pakket,» hveste hun, «de skulle henges alle sammen.»
Flokket presset seg stadig nærmere. «La oss begynne med han der!» var det en som ropte. «La oss dukke ham i tjære og sette fjær på ham!»
«Faen ta det skabbete pakket.»
Men nå dukket det opp to politimenn. Bevæpnet med køller og pistoler brøytet de seg vei gjennom flokken av tilskuere, tok obligatorisk judogrep på negeren og førte ham bort til en ventende bil.
Samme kveld ble han erklært skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden av en enstemmig jury.
Bøddelen sa etterpå til sin kone: «Det var et merkelig menneske. Han sa ikke et eneste ord under hele rettssaken. Bare stod der og så på oss med disse store, varme hundeøynene sine. Men selv om han var aldri så mørk i huden, tror jeg ikke han var ordentlig neger. En slags bastard kanskje. Men du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel.»
Teksten er hentet fra Tor Åge Bringsværd: Rundt solen i ring (1967)
Ja nå funker RIS. Fikk hjelp av Thomas og Marius så funket det. Det var rett og slett en filleting som gjorde at det ikke virket. Nå har jeg RISet ca 10 PCer og holder på å lager MSI pakker til diverse programmer. Har vel 10 programmer jeg har laget MSI pakker til nå og det skal bli flere…